tirsdag 28. september 2010

Foxy fotform?


I opprydningen som pågår for tiden har det gått hardt ut over skosamlingen. Jeg har kastet eller gitt bort (nesten) alt som er for smått eller ubehagelig å gå med, eller som jeg ikke liker lenger. Resultatet: Ingen høstsko igjen, bare lave sommersko, joggesko, gummistøvler eller tunge vintersko. Så jeg bestemte meg for å gå til innkjøp av et par "overgangssko".

Men for å sørge for at disse skoene skulle bli en størst mulig suksess, måtte de være både komfortable og fine (foxy fotform). Ikke helt enkelt.

Jeg endte opp med skoen på bildet, kjøpt på Bianco i Oslo. Fortsatt er jeg LITT usikker på om jeg digger den, eller om den bare er helt OK, eller om den er litt rar. Det som imidlertid er hevet over enhver tvil, er at de er komfortable. Det er som å gå på skyer. Tipper jeg kommer til å bruke skoene masse. Eller - jeg må jo det. Nå er de jo kjøpt og betalt. Er dette et skritt nedover for mitt fasjonable selv eller fornuftens seier over forfengeligheten? The jury's out.

lørdag 18. september 2010

Et fint øyeblikk som snart vil forsinne

Søndag morgen, kaffe i koppen, sol på vei mot vår balkong, gutten min, mannen min og hunden min sover, jeg har nettopp tatt en dusj og ser frem til en helt ubrukt søndag!

torsdag 16. september 2010

Syv hyggelige ting å gjøre i september


* Nyte den nye friskheten i lufta om morgenen, iblandet den deilige brente lukten fra nabolagets nyfyrte vedovner
* Krølle deg opp i sofaen med en god film eller tre
* Strikke et skjerf eller en jakke til kommende sesong
* Gå en lengre høsttur, tenne bål og grille pølser (etter at bålforbudet er opphevet)
* Finne frem fjorårets vinterklær og vintersko og forhåpentligvis konstatere at de duger et år til!
* Samle skrot og ting du ikke trenger og gi bort til høstens loppemarkeder
* Lese en bok i ute i lav, skarp høstsol med et pledd over skuldrene

søndag 12. september 2010

Flyttemodus

Beklager de foregående dagers fravær, poden og jeg har hatt en liten flytteferie på sørlandet. Nå er vi tilbake og pakker og ordner for harde livet.

Etter forrige blogg-hjertesukk har jeg kastet og gitt bort enda flere ting, og det gjenstår fortsatt masse. Vi har ikke begynt på kjellerboden ennå (nedprioriterer alt som ikke MÅ gjøres før fotografering og visning).. jeg håper og tror at vi skal kunne redusere våre eiendeler betraktelig før vi kommer i nytt hus, men vet at det vil bli en jobb når vi skal pakke ut også, siden vi har flyttet masse ting fra minilageret rett inn i huset (ting som jeg sikkert får lyst til å kaste når jeg ser de igjen!).

I dag står klesskapet for tur.. posene til Fretex begynner å fylle seg opp, og det kjennes bare deilig!

Ikke de mest kreative innleggene i bloggen for tida, men jeg lover å komme sterkere tilbake både på kvantitets- og kvalitetsfronten når tidsskjemaet blir litt mindre presset.

lørdag 4. september 2010

Overmøblert

Tirsdag kjøpte vi hus, med overtakelse fortere enn svint, så nå er det fullt kjør for å få solgt vår eksisterende abode med tilnærmet tilsvarende hastighet. Onsdag hadde vi derfor stylist på besøk som skulle fortelle oss hvordan vi burde møblere boligen for foto og visning (eller mer korrekt: ikke møblere). Hun kunne fortelle oss at boligen var litt "overmøblert". Jeg har alltid tenkt at vi bare har litt liten plass. Hmm.

Hvorfor har vi så mye møbler? For å oppbevare saker og ting, først og fremst. Ergo har vi for mange ting. Det ante meg.

Og nå gjør vi noe med det. Vi pakker og rydder, kaster og gir bort til den store gullmedaljen og over en lav sko (for ikke å snakke om høye sko, sandaler og støvler). Hittil har jeg gitt bort røffli 15 par sko, 15 vesker, et utall klessplagg, håndklær og kluter og masse kopper, kar og annet utstyr til loppis og Fretex. Fullt brukbare ting, men som jeg ikke har et nært forhold til og som jeg heller ikke kan se for meg at jeg får bruk for i løpet av de kommende årene. En sjenerende mengde kosmetikk har gått i søpla (hva skulle jeg den gangen med 4 øyenskygger i nesten helt samme nyanse? For ikke å snakke om 6 flasker hårspray? ). Enda har jeg mer å kvitte meg med, mye mer, og jeg synes faktisk det er helt ålreit.